Klinisk utprøving
Før et legemiddel godkjennes utføres det kliniske utprøvninger. Dette er en vitenskapelig metode for å undersøke hvilke positive og negative effekter legemidlet har på den sykdommen legemidlet skal behandle. Et begrenset antall pasienter inngår i kliniske utprøvinger og disse velges gjerne ut etter strenge kriterier for å sikre at studien måler det den skal. De vanligste bivirkningene blir som regel kartlagt i de kliniske forsøkene, mens sjeldne bivirkninger og senbivirkninger ofte først blir avdekket etter at legemidlet er tatt i bruk i vanlig behandling.
Kohort-undersøkelse
En stor gruppe pasienter som får et bestemt legemiddel og sammenlignes med en kontrollgruppe som ikke får dette legemidlet. Gruppene følges fremover i tid. Metoden kan gi informasjon om hvor mange og hvilke bivirkninger som har oppstått i den tidsperioden studien pågikk, men krever store pasientmaterialer og er kostbar.
Kasus-kontroll-undersøkelser
En pasientgruppe med en bestemt hendelse (for eksempel en bivirkning) sammenlignes med en kontrollgruppe uten denne hendelsen. Bruk av legemidler undersøkes bakover i tid. Metoden anvendes for svært sjeldne bivirkninger. Svakheten er usikkerhet om gruppene er forskjellige på andre måter enn fravær/nærvær av symptom/sykdom, og hvorvidt det å ha bivirkningen skjerper evnen til å huske tidligere legemiddelbruk.
Spontanrapportering
I Norge og de fleste andre land som har bivirkningsovervåkning, bruker myndighetene et spontanrapporteringssystem dit leger, annet helsepersonell og pasienter kan melde fra om mistenkte bivirkninger av et legemiddel. Fordelen ved metoden er at den kan fange opp mistanke om spesielle eller ukjente reaksjoner på legemidlet som så må undersøkes nærmere.
Bivirkningsmeldinger kan ikke brukes til å beregne hvor vanlig en bivirkning er eller sammenligne bivirkningsforekomst mellom ulike legemidler eller pasientgrupper. til beregning av hyppighet, hverken ved sammenligning mellom ulike preparater eller mellom ulike pasientkategorier. Dette spontanrapporteringssystemet har ikke til hensikt å registrere alle bivirkninger som oppstår. Det er de nye og uventede, samt de alvorlige bivirkningene som er viktige.
Andre metoder
Eksempler på andre metoder som anvendes er kombinasjon av diagnoseregistre og forskrivningsdata. Slike metoder kan svært tidlig reise mistanke om (ukjente) bivirkninger, men kan ikke påvise årsakssammenheng og krever store datamengder.
Periodiske sikkerhetsoppdateringer
Legemiddelfirmaene er pålagt å samle inn all tilgjengelig informasjon om bivirkninger av legemidlene som de markedsfører. På bakgrunn av denne informasjonen skal de regelmessig utarbeide en sikkerhetsoppdatering kalt PSUR (Periodic Safety Update Report) til Legemiddelverket. Denne inneholder en liste over alle rapporterte bivirkninger for legemidlet på verdensbasis. PSUR'en inneholder også en presentasjon av gjennomførte og planlagte sikkerhetsundersøkelser samt en litteraturgjennomgang. Legemiddelfirmaet skal i PSUR'en vurdere om det er kommet ny kunnskap som endrer legemidlets sikkerhetsprofil og hvilke konsekvenser det i så fall har.