Bivirkninger

Alle legemidler kan gi bivirkninger, men det betyr ikke at alle som bruker et legemiddel får bivirkninger. Det er gjerne slik at jo bedre virkningen av et legemiddel er, jo flere og mer alvorlige bivirkninger kan det også ha. De fleste bivirkninger er imidlertid lette eller forbigående og kan dempes eller opphører ved endring i behandlingen. Bivirkninger kan også være alvorlige og forårsake livstruende tilstander, dødsfall eller varig mén. Det er vanskelig å forutsi hvem som vil få bivirkninger av et legemiddel. Generelt har eldre pasienter en større risiko for å få bivirkninger enn yngre.

 

Når et nytt legemiddel blir godkjent, vurderes nytten pasienter kan få av legemidlet opp mot de mulige bivirkningene det kan gi.

 

De fleste, men ikke alle bivirkninger av en legemiddel er kjent på godkjenningstidspunktet. Årsaken er at legemidlet frem til da bare er prøvd ut under kontrollerte forhold, på mindre grupper pasienter og friske frivillige. Sjeldne bivirkninger kan da være vanskelig å avdekke. Når legemidlet tas i vanlig bruk på et større antall mer ulike pasienter, vil det alltid oppdages nye bivirkninger. Nye og så langt ukjente bivirkninger, kan oppdages så lenge et legemiddel er i bruk.

 

Hva som skal aksepteres av bivirkninger avhenger av hva du behandles for. Ved mindre alvorlige sykdommer er det ikke akseptabelt med mange eller alvorlige bivirkninger. Hos en pasient som behandles for en alvorlig sykdom må man akseptere flere og mer alvorlige bivirkninger enn for eksempel hos en kvinne som tar p-piller for ikke å bli gravid.

 

Bivirkningene deles inn etter hvor ofte de forekommer. En bivirkning kalles:

Hyppigheten blir normalt bestemt ut fra forekomst i kliniske studier. Det er selvsagt størst risiko for å få de mest vanlige bivirkningene. De sjeldne bivirkningene er ofte mer alvorlige.