Alle kan selv bestemme om de vil snakke med en journalist eller ikke!
Ungdommer opplever noen ganger at det å snakke med journalister hjelper dem til å føle at de er flinke, hjelpsomme og har kontroll. Andre vil mene at det å snakke med journalister er en borgerplikt for å gi nøyaktig informasjon, opplyse offentligheten og hjelpe samfunnet (f.eks. endre politikken på et område eller øke bevisstheten om forebygging). Noen kan derimot oppleve medias oppmerksomhet som påtrengende, pinlig eller overveldende. Noen ganger kan det være lurt å skjerme seg selv fra mediaeksponering.
Alle kan selv bestemme om de vil snakke med en journalist eller ikke!Du har rett til å:- Velge om du vil snakke med en journalist eller ikke!
- Spørre journalisten hvilke spørsmål hun/han vil stille før du samtykker til et intervju.
- Snakke med én journalist og avvise en annen.
- Avbryte intervjuet når som helst.
- Nekte å svare på et spørsmål.
- Si nei til ethvert tema du ikke vil diskutere, uten å måtte oppgi noen grunn.
- Korrigere en intervjuer hvis hun/han har feil inntrykk av situasjonen.
- Utsette å snakke med en journalist, og si “Beklager, ikke nå, kanskje senere.”
- Bli behandlet med respekt.
- Kreve å ha med deg en forelder, venn eller annen voksen.
- Nekte å bli filmet eller fotografert, selv om du har sagt ja til å bli intervjuet.
- Kreve at reporteren leser notatene sine for deg, for å sikre at du er riktig sitert.
(Utviklet på basis av Newman, E & Franks, R. P. (2006) Child Clinicians
and the Media. Dart Center from Journalism and Trauma, National Child Traumatic Stress Network.