Pasienter med kreft skal ikke vente unødvendig lenge på utredning og behandling. Anbefalingen er at henvisningen bør være vurdert innen 5 virkedager, utredningen påbegynt inne 10 og første behandling startet innen 20 virkedager.
Hva er forløpstider?
Forløpstider sier på hvilke tidspunkter direktoratet mener helseforetakene senest bør sørge for at de ulike delene av behandlingen av kreftpasienter normalt settes i gang.
Når du blir henvist til spesialisthelsetjenesten bør henvisningen være vurdert av spesialist innen 5 virkedager, utredningen være påbegynt innen 10 virkedager og første behandling startet innen 20 virkedager fra henvisningen ble mottatt.
Disse forløpstidene er myndighetenes retningslinjer til helseforetakene og ikke en garanti for at alle pasienter får så rask oppfølging.
Er forløpstid det samme som ventetid?
Forløpstid er tiden myndighetene mener helseforetakene generelt bør sørge for at det tar fra henvisning er mottatt til behandling er startet.
Ventetiden er tiden det har tatt fra en pasient ble henvist til pasienten fikk behandling. Helseforetakene rapporterer inn ventetidene for pasienter innen forskjellige diagnosegrupper, og tallene blir blant annet brukt som kvalitetsindikator.
Målet er at de rapporterte ventetidene på sikt skal ligge så nær forløpstidene som mulig.
Hvorfor er det innført forløpstider?
Pasienter med kreft skal ikke måtte vente unødvendig lenge på utredning og behandling og risikere at sykdommen utvikler seg i mellomtiden. Derfor har Helsedirektoratet fått i oppdrag å supplere de nasjonale faglige retningslinjene for kreft med normerte forløpstider. Forløpstidene er førende for sykehusenes/helseforetakenes organisering og logistikk.
Hva har forløpstidene å si for meg som pasient?
Først og fremst er forløpstidene et signal til helseforetakene om at pasienter med kreft må komme raskt til behandling. Forløpstidene som nå er fastsatt gir pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten ved mistanke om kreft et bilde på hvilket tidsforløp de kan forvente.
Forløpstidene gir deg ikke nye rettigheter, men gir helseforetakene klarere retningslinjer.
Har jeg krav på at behandlingen starter innen 20 dager?
Du har krav på at behandling starter innen forsvarlig tid. De nye forløpstidene er et signal fra myndighetene til helseforetakene om at de må organisere seg slik at pasienter kommer raskt til behandling ved mistanke om kreft. Målsetningen er at 8 av 10 pasienter skal få et behandlingsforløp som følger retningslinjenes forløpstider.
Hva gjør jeg hvis helseforetaket ikke følger forløpstidene?
Det kan være gode grunner for og helt forsvarlig at helseforetaket bruker lengre tid i et behandlingsforløp enn de generelle forløpstidene. Eksempelvis kan sykdomsbildet være uklart, eller den aktuelle kreftformen er av en slik karakter at det ikke er mulig å gjøre ferdig utredningen og starte behandling innen 20 virkedager. I så fall bør du få informasjon om bakgrunnen for at det går lengre tid. I tillegg bør årsaken til avviket dokumenteres i pasientjournalen din.
Hvis jeg ikke får behandling innen 20 dager, kan jeg kreve behandling et annet sted?
Nei, ikke nødvendigvis. Det er ikke sammenheng mellom forløpstidene og retten til å kontakte HELFO og kreve behandling et annet sted.
Kan jeg klage hvis behandlingen ikke starter innen 20 dager?
Du kan henvende deg til helseforetaket og spørre om årsak hvis de normerte tidene ikke følges for ditt vedkommende.
Du kan klage hvis du mener du ikke får forsvarlig helsehjelp og oppfølging for din sykdom. Behandlingen du får kan være helt forsvarlig selv om du må vente lenger enn forløpstidene på 5, 10 og 20 dager. Det er din helsetilstand som avgjør hva som er forsvarlig.
Første skritt i en klagesak er at du, eller en som representerer deg, henvender deg til behandlingsstedet og sier fra om forholdet (muntlig eller skriftlig). Hvis behandlingsstedet avviser anmodningen din kan du klage skriftlig til Helsetilsynet i fylket der du bor. Pasient- og brukerombudet i fylket ditt kan hjelpe deg.
Hvordan er forholdet mellom forløpstidene og rettighetene i pasientrettighetsloven?
- Pasientrettighetsloven § 2-1 gir alle pasienter rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal vurdere om pasientenes helsetilstand er slik at helsehjelp fra spesialist er nødvendig. Denne vurderingen skal skje innen 30 dager, og raskere ved mistanke om alvorlig sykdom (§2-2).
I direktoratets faglige retningslinjer for kreftbehandling er den anbefalte vurderingstiden 5 dager. Dette understreker viktigheten av rask vurdering for denne pasientgruppen og sier hvilken vurderingstid som bør være målsetningen for helseforetakene ved mistanke om kreft.
- Hvis en pasient blir vurdert å ha rett til nødvendig helsehjelp sier pasientrettighetsloven § 2-1 at spesialisthelsetjenesten skal sette en frist for når faglig forsvarlighet tilsier at pasienten senest skal få helsehjelp. Helsehjelp kan være utredning eller behandling. Loven sier ikke noe om antall dager.
I direktoratets faglige retningslinjer for kreftbehandling er målsetningen at utredning starter innen 10/behandling innen 20 dager. Dette er et klart signal til helseforetakene om at behandling av pasientgruppen bør starte raskt.
Men retningslinjene sier ikke hva som er siste faglige forsvarlige frist for start helsehjelp for den enkelte. Dette må fortsatt vurderes av lege/behandlingsteam for hver enkelt pasient. Innen de fleste kreftformer vil det variere hvor aggressiv kreften er og hastegrad for behandling vil derfor også variere. Noen pasienter kan også trenge behandling tidligere enn det som følger av de normerende forløpstidene.
- Pasientrettighetsloven sier at hvis fristen for seneste start helsehjelp blir brutt kan pasienten kontakte HELFO Pasientformidling og kreve behandling et annet sted.
Hvis en pasient må vente lenger enn forløpstidene i de faglige retningslinjene, utløser ikke det i seg selv rett til å kreve behandling et annet sted. Det er bare hvis den individuelt fastsatte fristen for seneste forsvarlige start av helsehjelp blir oversittet at pasienten får en slik rettighet.