Dersom du mener at du ikke har fått den helsehjelpen du har krav på, kan du klage. Slik går du fram.
Klageadgang etter pasient- og brukerrettighetsloven
Fylkesmannen er klageinstans for pasienter og brukere som mener de ikke har fått de helse- og omsorgstjenestene de har krav på. Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket eller avgjørelsen.
Klagefrist er fire uker etter at pasient, bruker eller dens representant har fått eller burde ha fått tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage.
Klagen til Fylkesmannen må være skriftlig og den må være undertegnet av pasienten, brukeren eller dens representant. Klagen bør inneholde en beskrivelse av det forhold som det klages over og alle opplysninger som kan være av betydning for vurderingen av klagen.
Bestemmelser om anmodning om oppfyllelse og klage er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven kap 7.
Klage på kommunale helse- og omsorgstjenester
Kommunale helse- og omsorgstjenester tildeles etter helse- og omsorgstjenesteloven. Klageadgangen er i hovedsak regulert i pasient- og brukerrettighetsloven som beskrevet ovenfor.
Kap. 9 i helse- og omsorgstjenesteloven omhandler rettsikkerhet ved bruk av makt og tvang overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning.
Forholdet mellom Fylkesmannen og Fylkesnemnda som klageinstans fremgår av § 9-11. Brukeren, pasienten, verge eller hjelpeverge og pårørende kan påklage vedtak etter kap. 9 i loven. Klagefristen er tre uker fra vedtaket eller melding om beslutning er kommet frem til den som har klagerett.
Kap. 10 i helse- og omsorgstjenesteloven regulerer tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige. Det er Fylkesnemnda som fatter vedtak om tvangstiltak uten samtykke fra pasient og bruker. Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten av den private part eller kommunen.
Tilsyn
Statens helsetilsyn er den sentrale tilsynsmyndighet for helsetjenesten, og driver både planlagt tilsyn med helsetjenesten (systemrevisjon) og behandling av enkeltsaker med spørsmål om svikt i helsetjenesten. Slike enkeltsaker kan bli satt i gang på grunnlag av klager fra pasienter, brukere, medieoppslag, henvendelser fra andre deler av helsetjenesten og lignende.
Resultat av tilsyn overfor et helsepersonell kan være at Helsetilsynet gir helsepersonellet en advarsel, fratar dem autorisasjonen og/eller fratar dem retten til å rekvirere medisiner. Resultat av tilsyn overfor virksomheter kan for eksempel være pålegg til disse om å rette på forholdene.
Helsetilsynet i fylkene er en del av fylkesmannsembetet og opptrer som Helsetilsynet i fylket bare som tilsynsmyndighet for helsetjenester og helsepersonell. Helsetilsynet i fylket ledes av en fylkeslege.
Klage på tvangsmedisineringsvedtak
Fylkesmannen er klageinstans for vedtak om tvangsmedisinering av pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern.
Kontrollkommisjonen innen det psykiske helsevernet
Alle institusjoner innen det psykiske helsevernet har en kontrollkommisjon knyttet til seg. Kommisjonen har som oppgave å behandle klager og føre kontroll med institusjonene ved blant annet jevnlige besøk.
Kommisjonene har som hovedoppgave å ivareta pasientenes rettssikkerhet ved å sikre at det ikke skjer uriktig frihetsberøvelse og tvangsbruk. Bortsett fra vedtak om tvangsbehandling, som kan påklages til fylkesmannen, er kontrollkommisjonen den viktigste klageinstansen innen det psykiske helsevernet.
Kontrollkommisjonen er et uavhengig, domstolslignende organ. Det finnes ca 60 kontrollkommisjoner i landet. Kontrollkommisjonene består av fire medlemmer. Foruten at leder er jurist med dommerkvalifikasjoner, består kommisjonen av en lege og to andre medlemmer, hvorav en skal være pårørende, en tidligere pasient eller ha representert pasientinteresser i stilling eller verv.
Sist oppdatert
:
10.05.2011