Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 10-1 første ledd skal kommunen
ved melding fra pårørende om omfattende rusmiddelmisbruk foreta
nødvendige undersøkelser i saken og vurdere om det skal fremmes sak
etter §§ 10-2 eller 10-3.
Inntak og tilbakehold i institusjon uten samtykke
Helse- og omsorgstjenesteloven § 10-2 regulerer tvangsinntak og tilbakehold i
institusjon uten samtykke. Helse- og omsorgstjenesteloven § 10-2 gir ikke hjemmel
for tvangsbehandlingstiltak, for eksempel tvangsmedisinering.
Tvangen
består i at den rusmiddelavhengige kan holdes tilbake i institusjonen
mot sin vilje i opptil tre måneder. Følgende vilkår må være oppfylt:
- den rusmiddelavhengige må ved sitt misbruk ”utsette sin fysiske eller psykiske helse for fare”
- misbruket må være ”omfattende og vedvarende”
- hjelpetiltak er ikke tilstrekkelig
- den rusmiddelavhengige må tas inn i institusjon for ”undersøkelse og tilrettelegging av behandling”.
Samtlige av vilkårene i § 10-2 må være oppfylt, og bestemmelsen
gir bare en mulighet til å bruke tvang.
Spørsmålet om bestemmelsen bør
brukes, vil avhenge av de konkrete omstendighetene.
Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige
Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3 kan det vedtas at en gravid
rusmiddelavhengig kan holdes tilbake i institusjon utpekt av regionalt
helseforetak. Dette kan gjelde i hele svangerskapet.
Følgende vilkår må
være oppfylt:
- misbruket må være av en slik art at det er ”overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade”
- hjelpetiltak er ikke tilstrekkelig.
I § 10-3 andre ledd er det presisert at inntakets formål er å
hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet påføres skade, og at
det under oppholdet skal legges vekt på at kvinnen tilbys
tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk og for å bli i stand
til å ta vare på barnet.
Tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke
Helse- og omsorgstjenesteloven § 10-4 er hovedregelen for bruk av tvang ved
behandling av rusmiddelavhengige. Bestemmelsen tar utgangspunkt i at den
rusmiddelavhengige selv ønsker opphold i institusjon for å få
behandling for sitt rusproblem.
Behandling eller opplæring som er planlagt å vare over en tid, kan
imidlertid være preget av faser der den rusmiddelavhengiges motivering
for å fullføre behandlingen er lav.
Hvis det oppstår kriser i
behandlingsforløpet og vedkommende ønsker å avbryte behandlingen, gir §
10-4 mulighet for å holde vedkommende tilbake i institusjonen i en
periode på opptil tre uker regnet fra inntaket.
Institusjonen skal i likhet med det som gjelder etter § 10-2, være
utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven §
2-1a andre ledd.
Tilbakehold i institusjon etter sosialtjenesteloven § 10-4 kan bare
skje etter samtykke fra den rusmiddelavhengige. Når en rusmiddelavhengig
får plass i en institusjon, kan institusjonen sette som vilkår for
inntaket at vedkommende samtykker i å bli holdt tilbake i institusjonen.
For at et slikt samtykke skal være gyldig, må det tilfredsstille
følgende krav:
- samtykket må være skriftlig
- før samtykket gis må den rusmiddelavhengige informeres om hva
samtykket innebærer og gjøres kjent med hvor lenge han eller hun kan
holdes tilbake
- samtykket må være gitt til institusjonsledelsen senest når oppholdet i institusjonen starter.
Ved opphold i institusjon med sikte på behandling eller opplæring i
tre måneder eller mer, kan det også settes som vilkår at den
rusmiddelavhengige kan holdes tilbake i opptil tre uker etter at
samtykket uttrykkelig er trukket tilbake, jf. § 10-4 andre ledd.
Tilbakehold kan bare skje opptil tre ganger for hvert opphold.