30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus

Variasjonen i overlevelsestallene er såpass liten at det er usikkert om forskjellene i anslått overlevelse er reelle mellom flertallet av sykehusene. Forskjellene kan like gjerne skyldes tilfeldigheter eller enkelthendelse som gir store utslag.

 

Hvis et sykehus behandler få pasienter, eller har en spesiell pasientsammensetning, kan dette påvirke sykehusets overlevelsesrate uten at det betyr at kvaliteten ved sykehuset er dårligere eller bedre enn ved andre sykehus.

 

Derfor er tallene ikke egnet til direkte rangering av sykehusenes kvalitet eller til å estimere tallverdier for sparte liv eller dødsfall som kunne vært unngått ved enkeltsykehusene.

 

Selv om tallene ikke er egnet til rangering, kan statistiske analyser av dataene si om et avvik fra landsgjennomsnittet sannsynligvis skyldes at sykehuset har et resultat som er reelt bedre eller dårligere enn landsgjennomsnittet.

Risikojustert sykehusoverlevelse er videreutvikling av ”Sykehusstandardisert dødelighetsratio (HSMR)” som ble utviklet i Storbritannia på midten av 1990-tallet som et hjelpemiddel i arbeidet med å ivareta pasientsikkerhet og kvalitet på medisinsk behandling i sykehus.

Denne metoden sammenligner faktisk antall dødsfall på et sykehus med det nasjonale gjennomsnittet justert for flere faktorer som kan påvirke sykehusoverlevelse som alder, kjønn, diagnose og tilstand ved innleggelse.  Det primære formålet med denne typen indikator er å identifisere områder for forbedring og følge effekten av forbedringstiltak.

I analysene er det tatt hensyn til pasientsammensetning og overflytting mellom sykehus. Det vil si at tallene er justert for flere faktorer som kan påvirke sykehusoverlevelse, som alder, kjønn, diagnose og tilstand ved innleggelse.

De diagnosespesifikke analysene for 2010 bygger på data fra årene 2008-2010, og for 2011 brukes data fra årene 2009-2011. For totaloverlevelse benyttes tall fra enkeltår, henholdsvis 2010 og 2011. Resultatene viser sannsynligheten for overlevelse 30 dager etter at et sykehusforløp startet. For hver institusjon er det beregnet avvik i forhold til gjennomsnittet for sykehusene. Signifikante avvik viser om avviket mest sannsynlig skyldes reelle forskjeller eller en statistisk tilfeldighet.

Forskjellene kan avhenge av flere faktorer, ikke bare kvaliteten på den medisinske behandlingen. Slike faktorer kan for eksempel være organisatoriske forhold, kodepraksis og datakvalitet.

Analysen er ikke basert på eventuelle endringer i forhold til nåværende funksjons- og oppgavefordeling mellom sykehusene.

Per i dag har man ikke gode nok statistiske metoder eller innsamlede data for å ta hensyn til funksjonsfordeling når sykehusene sammenliknes.

Noen sykehus behandler de sykeste pasientene, f eks. pasienter med de største hjerteinfarktene, fordi disse sykehusene har et særskilt medisinsk tilbud og avansert utstyr. Disse sykehusene skilles ikke fra sykehus som har en lokalsykehusfunksjon og som tar i mot pasienter med mindre alvorlige infarkter.

Disse usikkerhetene gjør at man ikke med hundre prosent sikkerhet kan si om et sykehus virkelig avviker fra andre sykehus.