Bilde
Bildekilde
:
Colourbox.com
Smittsom hjernehinnebetennelse, eller meningokokksykdom, skyldes infeksjon med meningokokkbakterier. Hjernehinnebetennelse opptrer i flere former.
De mest alvorlige formene for infeksjon med meningokokkbakterier er:
- Hjernehinnebetennelse skyldes at meningokokkbakterier angriper hjernehinnene (også kalt meningene), og sykdommen kalles derfor også for meningitt.
- Blodforgiftning (sepsis) er en særlig alvorlig sykdomsform. I løpet av få timer kan den utvikle seg dramatisk. Dødeligheten er høy, også ved intensiv behandling.
Vel halvparten av de meningokokksyke har meningitt, rundt 20-30 prosent har blodforgiftning, mens resten kan ha en kombinasjon av disse sykdomsformene eller mildere former.
Før oppdagelsen av antibiotika var dødeligheten av meningokokksykdom svært høy. I dag er dødeligheten i Norge rundt 10 prosent. Den er lavere hvis pasienten har hjernehinnebetennelse uten andre komplikasjoner, men betydelig høyere for pasienter med blodforgiftning.
Rundt 10-20 prosent av pasientene får varige følgetilstander etter meningokokksykdom. Blodforgiftning kan føre til at pasienten må amputere for eksempel fingre, tær, ben eller arm. Etter hjernehinnebetennelse kan det oppstå hørselsskader og mer diffuse nevrologiske skader som konsentrasjonsvansker og trøtthet.
Mange er friske bærere av meningokokker
Meningokokkene vokser vanligvis på slimhinnene i halsen hos mennesker, hvor de er en del av den normale bakteriefloraen. I løpet av livet har de fleste hatt meningokokker i halsen flere ganger uten å bli syke. Slike personer kalles ofte for friske bærere, og de vil naturlig danne antistoffer som beskytter mot meningokokksykdom. Det er flest friske bærere blant unge mennesker mellom 15 og 25 år, blant røykere og der mennesker har tett kontakt som for eksempel i militærleire, internatskoler og på utesteder.
Det finnes mange ulike stammer av meningokokkbakterier. Noen av disse er spesielt sykdomsframkallende og kalles virulente meningokokker. En undersøkelse på 1990-tallet i Lørenskog kommune viste at 10 prosent av innbyggerne var friske bærere. Mindre enn 1 prosent av innbyggerne hadde spesielt virulente meningokokker i halsen, noe som tilsvarer rundt 40 000 personer på landsbasis. I det året undersøkelsen ble gjennomført, var det bare 163 som fikk meningokokksykdom i Norge. Disse resultatene viser at bare et fåtall av dem som har virulente stammer i halsen, blir syke.
Meningokokksykdom kan oppstå hvis meningokokkene krysser slimhinnene i halsen og går over i blodet. Årsaken til denne overgangen kan blant annet være nedsatt immunforsvar, at slimhinnene er skadet på grunn av aktiv eller passiv røyking, en samtidig virusinfeksjon og/eller at meningokokkstammen er virulent.
Smitter via spyttdråper
Meningokokkbakteriene overføres mellom mennesker gjennom spyttdråper. De fleste smittes av friske bærere gjennom kyssing eller ved deling av glass og flasker. Ungdom er særlig utsatt for smitte i russetiden.
Symptomer på smittsom hjernehinnebetennelse - meningokokksykdom
Inkubasjonstiden (tid fra smitte til de første symptomene) er vanligvis 3-4 dager, men den kan også være noe lenger.
De første symptomene er ofte uspesifikke og likner influensalignende sykdom eller feber med frysninger, hodepine, kvalme og oppkast. Allmenntilstanden er ofte sterkt nedsatt.
Ved blodforgiftning kan pasienten få ørsmå prikkformede hudblødninger (se foto). Disse har som kjennetegn at de ikke forsvinner når man trykker et gjennomsiktig glass mot dem. Nakkestivhet og nedsatt bevissthet er symptomer som kan komme sent i forløpet av en hjernehinnebetennelse.
I Norge blir de fleste syke av meningokokker i vinterhalvåret.
Inndeling av meningokokk-bakterier
Meningokokk-bakterier karakteriseres eller benevnes etter sukkerforbindelser i kapselen og proteiner i yttermembranen.
- Kapsel. De fleste meningokokker er omgitt av en kapsel som er bygget opp av forskjellige sukkerforbindelser, også kalt polysakkarider. Avhengig av hvilken polysakkaridforbindelse kapselen består av, inndeles meningokokkene i såkalte serogrupper som angis med en bokstavkode. Ordet "sero" har sammenheng med at antistoffer i dyreserum tidligere ble brukt i analysemetodene.
De fleste sykdomsfremkallende meningokokker tilhører serogruppe A, B, C, W-135, X eller Y. Meningokokker i serogruppe A, B og C er årsaken til mer enn 90 prosent av all meningokokksykdom i verden.
- Yttermembran. Innenfor kapselen har meningokokkene en membran som kalles yttermembranen. Den består av ulike proteiner og fettstoffer. Hovedproteinene kan være forskjellige fra stamme til stamme. Variasjonen i to av disse proteinene angis med tallkoder og brukes sammen med serogruppen for å karakterisere meningokokker.
Påvisning av meningokokkbakterier
I dag karakteriseres oftest meningokokkene ved hjelp av genetiske metoder. Når man kartlegger bakteriens gener ved såkalt multilokus-sekvensering, kan man påvise slektskap mellom ulike meningokokkstammer. Metoden er standardisert og brukes for å undersøke genetisk likhet mellom virulente stammer som forårsaker epidemier verden over. Den er et meget effektivt hjelpemiddel for oppklaring av sykdomsutbrudd.
Referanselaboratoriet for meningokokker ved Folkehelseinstituttet benytter både multilokus-sekvensering og andre metoder i den løpende overvåkingen og karakterisering av de meningokokkstammene som gir sykdom i Norge.
Kapsel og yttermembran er utgangspunktet for utvikling av vaksiner mot meningokokksykdom.
Alvorlige epidemier pågår i flere land
Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet at det årlig er cirka 500 000 tilfeller av meningokokksykdom i verden. Cirka 50 000 mennesker dør av sykdommen. Antall syke kan variere mye fra år til år fordi serogruppe A-meningokokker enkelte år kan forårsake store epidemier i afrikanske land sør for Sahara. Landene fra Senegal til Etiopia utgjør det såkalte "meningittbeltet".
Under slike epidemier har forekomsten av meningokokksykdom i meningittbeltet vært opptil 1000 tilfeller per 100 000 innbyggere. Til sammenlikning er det nå bare mellom 1 og 3 tilfeller per 100 000 innbyggere i Europa og Nord-Amerika. I Norge har forekomsten vært mindre enn 1 per 100 000 innbyggere de siste årene.
Norge: Alvorlig meningokokk-epidemi fra 1975 til midten av 1990-tallet
Mens serogruppe A-meningokokker er vanligst i Afrika, er serogruppe B- og C-meningokokker vanligst i Norge og andre europeiske land. Her forårsaker disse gruppene om lag 90 prosent av tilfellene av meningokokksykdom.
I Norge var det fra 1975 til midten av 1990-tallet en langvarig epidemi av serogruppe B-meningokokker med rundt 300 tilfeller årlig fra 1975 til 1987. I alt ble det registrert 3823 personer med meningokokksykdom i dette tidsrommet, og 407 (10,6 prosent) av disse døde (Figur 1). Epidemien startet i Nord-Norge og bredte seg over hele landet. Blant de syke var det flest barn under fem år, tenåringer og militære rekrutter.
Figur 1. Forekomst av meningokokksykdom i Norge fra 1960 til 2010. Kilde: Folkehelseinstituttet, Divisjon for smittevern.
Sist oppdatert
:
15.11.2012
Neste oppdatering
:
28.02.2013