Hvorfor hjelper det å snakke?
Om man går med problemene alene kan man ofte føle seg ensom,
annerledes og unormal. Mange antar at ingen andre har det sånn som dem,
mens virkeligheten er en helt annen.
Vanlige psykiske lidelser
som angst og depresjoner fører i seg selv gjerne til at man blir gående
og kverne rundt de samme negative tankene. Problemene virker massive, og
tankene går gjerne i sirkler om man går med dem alene.
Hvis man
i stedet snakker med noen, kan man få innspill som kan endre retningen
på tankene og dermed få et mer realistisk syn på tingene. Det kan være
god hjelp. Bare det å sette ord på ting, og fortelle hvordan man har det
og hva som oppleves vanskelig, kan være viktig bearbeiding i seg selv.
Skaper forståelse
Mennesker er sosiale vesener, og det å føle seg hørt og forstått er
viktig. Å dele skaper tilhørighet. Venner og familie vil dessuten
lettere forstå oppførselen din hvis du har fortalt dem hvordan du har
det.
En deprimert som trekker seg tilbake kan oppfattes som
uinteressert hvis man ikke vet at det er depresjonen som gjør at man
trekker seg tilbake. En person med sosial angst som unngår blikkontakt
og samtale kan oppfattes som arrogant.
Det blir mye lettere for
både den som sliter og omgivelsene om man får hjelp til å forstå
oppførselen. Om skolen eller jobb blir involvert i tillegg, kan de som
sliter få et bedre opplegg, så de ikke faller igjennom i en sårbar fase.