Vi har svært lite kunnskap om opplevelsen av støy i frilufts- og rekreasjonsområder. Andre faktorer enn decibelnivået har også betydning.
I en undersøkelse gjennomført av Folkehelseinstituttet fant man en større endring i støyplage enn forventet etter omleggingen av hovedflyplassen fra Fornebu til Gardermoen. Resultatene viser at man må trekke inn andre faktorer enn decibelnivåer for å beskrive virkninger av en endret støysituasjon.
Gardermoen
I forbindelse med flyttingen av Norges hovedflyplass gjennomførte Folkehelseinstituttet feltundersøkelser i friluftsområdet på Bygdøy ved Fornebu, og i Romeriksåsen ved Gardermoen [1]. Støymålinger og spørreundersøkelser ble foretatt samtidig, før og etter omleggingen. For hver deltaker i spørreundersøkelsen (1930 på Bygdøy og 1001 i Romeriksåsen) ble det beregnet mål på støyeksponering for tidsrommet vedkommende hadde vært i området.
Bygdøy og Romeriksåsen
Resultatene viste at selve opplevelsen av endring påvirket støyplagen i ettersituasjonen. På Bygdøy var turgåerne mindre plaget ved gitte støynivåer enn det resultatene fra førsituasjonen indikerte. Tilsvarende var forverringen i støyplage i Romeriksåsen større enn forventet.
I Romeriksåsen samsvarte ”andelen av tiden fly kunne høres” bedre med støyplagen enn ekvivalentnivået (et gjennomsnittsmål). Endringseffekten ble betraktelig redusert med denne indikatoren som eksponeringsmål. Det virker som en stor del av endringseffekten i Romeriksåsen forklares av at ekvivalentnivået ikke fanger opp endringen i flystøy godt nok.
Selv om andelen støyplagede økte betraktelig i Romeriksåsen, så økte middelverdien av ekvivalentnivået kun fra 44 dB A til 45 dB A. Middelverdien av ”andel av tiden fly kunne høres” økte derimot fra 12 til 26 prosent.
Endringseffekten forsvant imidlertid ikke helt, og var den faktoren som påvirket plagen mest i resultatene fra Bygdøy. Det er usikkert hvor lenge en slik effekt vedvarer.
I denne studien ble effekten påvist ett år etter omleggingen. Det må antas at en ustabil støysituasjon, med stadig nye endringer, vil kunne bidra til å opprettholde endringseffekten. I en studie som sammenlignet plage av flystøy over tid i ulike boligundersøkelser fant man at folk var mer plaget ved de samme nivåer i dag enn for 30 år siden. En mulig forklaring på dette som ble foreslått var, blant annet, at det kunne være en effekt av stadige endringer i støysituasjonen rundt flyplassene [2].
Referanser
[1] Krog, N. H., and Engdahl, B. (2004). “Annoyance with aircraft noise in local recreational areas, contingent on changes in exposure and other context variables,” J. Acoust. Soc. Am. 116, 323-333.
[2] Wirth, K. and Bröer, Ch. (2004). ”More annoyed by aircraft noise than 30 years ago? Some figures and interpretations,” in Proceedings Internoise 2004, Prague, Czech Republic.