Vindmøller som avgir støy, kan gi opphav til plager og søvnforstyrrelser dersom vindmølleparker etableres for nær bebyggelse. Det er store individuelle variasjoner i sårbarhet for støy.
Vitenskapelig kunnskap om hvordan støy fra vindmøller virker på helsen er fortsatt mangelfull.
I løpet av de siste 10 år er det blitt mer fokus på fornybar energi og det er etablert flere vindkraftanlegg langs kysten i Norge. I 2008 var det om lag 15 vindkraftanlegg i drift. Flere konsesjoner er gitt og en del konsesjonssøknader er også under behandling. Beregning av støynivå og utreding av konsekvensene for støy i det planlagte området skal gjennomføres før et vindkraftanlegg etableres.
Effekter av støy
Generelt er støyplage og søvnforstyrrelser de mest utbredte og veldokumenterte effektene av støy. Forstyrrelse av kommunikasjon og nedsatt hørsel som følge av eksponering for høye lydnivåer er også påvist. Støy kan utløse en stressreaksjon som påvirker adferd, trivsel, hvile og søvn. Det er store individuelle variasjoner i sårbarhet for støy.
Vindmøller avgir støy og kan gi opphav til plage og søvnforstyrrelser dersom vindmølleparker etableres for nær bebyggelse. Det er spesielt viktig at støynivået om natten holdes under nivåer som kan gi søvnforstyrrelser. Selv om vindmøllestøy er for lav til å gi oppvåkning, kan slik støy gi stressreaksjoner og innsovningsproblemer. Dette kan bidra til at folk føler seg plaget av vindmøllene.
Resultater fra Sverige
Befolkningsundersøkelser i Sverige viser en sammenheng mellom støyplage og støy fra vindmøller, men omfanget av støyplage varierte mellom de ulike stedene som ble undersøkt. Visuelle effekter slik som refleksblink og skyggekast fra vindmøllene synes å kunne forsterke støyplagen. Det å bo i landlige omgivelser med variert terreng, lavt bakgrunnsstøynivå, og det å kunne se vindmøllene fra huset sitt, er faktorer som øker sannsynligheten for å bli plaget av støy fra vindmøller.
Mer kunnskap trengs
Det er fremdeles mangel på vitenskapelig kunnskap om helsevirkninger av lavfrekvent støy (20-200 Hz) generelt og vindmøllestøy spesielt. Målinger har vist at moderne oppstrøms vindturbiner som benyttes i dagens vindmølleparker avgir så lite lavfrekvent lyd og infralyd (< 20 Hz) at dette i all hovedsak er under terskelen for hva mennesker kan oppfatte.
Eventuelle effekter avhenger av lytterens reaksjon på det man hører, og det er ikke holdepunkter for noen skjulte eller noen direkte helseeffekter av lyden fra vindkraftverk.
Mest sjenanse i mellomfrekvensområdet
Det er antatt at den viktigste støysjenansen oppleves ved lyd i mellomfrekvensområdet (typisk 500-2000 Hz), og ikke ved lavfrekvent lyd. Støy fra vindmøller kan oppleves som pulserende, hørbar som ”svisj” fra møllevingene, og lydene kan høres gjennom hele døgnet i en stor del av året. Dette kan utløse betydelig ubehag, selv om støynivåene ikke er spesielt høye.
Det som betyr mest for støynivå fra vindmøllene er avstanden til vindkraftanlegget, vindretningen og vindstyrken. Andre faktorer som for eksampel støy fra veitrafikk, elvesus, havdønning, vegetasjon, topografi, meteorologiske forhold og type og størrelse på vindmøllene vil også kunne påvirke oppfattelsen av støy fra vindmøller.
Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 (Miljøverndepartementet, 2005) inneholder veiledingsplan i forbindelse med utredning av konsekvensene for støy fra vindmøller.
Relevante artikler:
1. Pedersen E, Larsman P (2008) The impact of visual factors on noise annoyance among people living in the vicinity of wind turbines. Journal of Environmental Psychology 28: 379–389
2. Pedersen E., Persson Waye K. (2007). Wind turbine noise, annoyance and self-reported health and well-being in different living environments. Occup Environ Med; 64: 480-486.
3. Pedersen E., Persson Waye K. (2004). Perception and annoyance due to wind turbine noise – a dose-response relationship. J Acoust Soc Am; 116: 3460-70.
4. Van den Berg, GP (2004). Do wind turbines produce significant low frequency levels? 11. International Meeting on Low frequency Noise and Vibration and its Control. Maastrich, The Netherlands, 30 August – 1 September 2004.