Hvorfor anbefales ikke kanel til barn, og hvorfor ønsker man å veie barn på skolen? Under har vi samlet en rekke informasjon som kan være nyttig for deg og ditt barn.
Hvorfor har man ikke har tatt med salt i retningslinjer til mat i barnehagen?
I retningslinjene står det at måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper:
Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc.
Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær
Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc.
For å være ernæringsmessig fullverdige, bør måltidene settes sammen av mat fra alle de tre gruppene over.
I nye kostråd til befolkningen som vil bli lansert i 2011, anbefales det å bruke lite bearbeidede matvarer og begrense inntaket av salt. Disse rådene gjelder også barn og barnehager.
Det er mulig at det ved en fremtidig revisjon av Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen bør vektlegges at man bør være restriktiv med bruk av bearbeidede matvarer og salt i barnehagen.
Er det hensiktsmessig at barn veies på skolen?
Både for å sikre god oppfølging av det enkelte barn og for å følge med utviklingen i barnepopulasjonen, foreslår Helsedirektoratet rutinemessige målinger av høyde, vekt og hodeomkrets på gitte alderstrinn i det forebyggende helsearbeidet blant barn og unge på helsestasjonene og i skolehelsetjenesten.
Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er i ferd med å ferdigstilles. Myndighetenes hovedmål med veiing og måling på helsestasjonen og i skolen er å bidra til å redusere andel barn og unge med vekstavvik, dvs. avvik i vekt, lengde/høyde og hodeomkrets og de negative konsekvensene dette kan ha for det enkelte individ. Måling av høyde og vekt gjør at man kan fange opp overvekt og undervekt, og også oppdage barn med underliggende sykdom som trenger henvisning og behandling.
Overvekt i barneårene øker risiko for å utvikle overvekt som voksen. Rutinemessige målinger gir mulighet for å sette inn forebyggende og behandlende tiltak tidlig. Måleresultatene fra grupper av barn på barneskolen kan brukes for å se om forebyggende tiltak i skolen faktisk virker. Måleresultatene kan også danne grunnlag for planlegging av forebyggende tiltak på ungdomsskoletrinnet.
Denne typen forskning kommer altså alle barn til gode, ved at den vil bidra til at vi kan iverksette de tiltakene som vi ser at virker best.
Målingen er anbefalt som rutine for alle, men det er mulig å reservere seg.
Er kanel skadelig for barns helse?
VKM konkluderer med at små barn (1- og 2-åringer) som regelmessig spiser havregrøt med kanel, og barn som jevnlig drikker kanelbasert te, er særlig utsatt. Disse barna kan få i seg så mye kumarin at det kan gi grunn til bekymring for skadelige helseeffekter. Mattilsynet råder derfor de som har et jevnt høyt forbruk av kanel, f eks gjennom hyppig grøtspising, inntak via kanelbasert te eller kanelbasert kosttilskudd, om å begrense inntaket sitt. Konsum av andre matvarer med kanel, som for eksempel pepperkaker og kanelboller, gir ikke grunn til bekymring selv i perioder hvor disse spises oftere.
Hvis det serveres havregrøt eller annen grøt i barnehagen daglig, vil det bidra til å begrense inntaket av kumarin dersom det ikke serveres kanel på grøten. På havregrøt kan det gjerne serveres fruktbiter eller fruktmos (for eksempel eplemos) og rosiner. Kanelbasert te kan man med fordel også unngå å servere i barnehagen.
Det anbefales å ikke gi spedbarn kumelk før de er ett år, men det brukes likevel melkesukker i grøtene?
Nestlé har blant annet palmeolje i sine produkter for å dekke spedbarnas behov for mettet fett. Hvorfor kan man ikke erstatte mettet fett fra raffinert palmeolje med mettet fett fra smør, som er et mer naturlig produkt?
Mener helsedirektoratet det er greit at barnematen tilsettes raffinert palmemolje?
Kan melkesukkeret de tilsetter være et problem for barn som har laktoseintoleranse?
Kumelk
Det anbefales å ikke gi spedbarn kumelk før de er 12 måneder gamle. Bakgrunnen for dette er at kumelk introdusert før denne alderen er vist å være forbundet med økt risiko for jernmangel. Årsaken er trolig at kumelk lett fortrenger mer jernrike mat- og drikkevarer. Bruk av morsmelkerstatning (tilsatt jernsulfat) og jernberiket grøt (tilsatt et godt tilgjengelig berikningsjern, som for eksempel jernfumarat), har derimot vist seg å være effektivt med hensikt til å forebygge jernmangel.
Laktose
Nestlé opplyser at de tilsetter skummetmelkpulver til sine grøter, men ikke melkesukker (laktose) isolert. Laktose er et karbohydrat som finnes i relativt store mengder i morsmelk. Laktoseintoleranse skyldes mangel på enzymet laktase som spalter melkesukker i tarmen. Medfødt, genetisk betinget (kongenital) laktoseintoleranse er meget sjelden. Blant enkelte grupper innvandrere (særlig fra Asia og Afrika) oppstår laktoseintoleranse gradvis i løpet av de første leveårene (primær laktoseintoleranse).
Primær laktoseintoleranse debuterer sjelden før 2-3 års alderen, og blir i praksis mistenkt for ofte hos de minste barna. Laktoseintoleranse hos norske barn er sjelden genetisk betinget, men opptrer snarere sekundært til betennelser og sykdommer i tarmen (sekundær laktoseintoleranse).
Det er på bakgrunn av dette ingen grunn til å tro at laktose i grøter skal være et problem for barn i den alderen dette brukes (fra ca. 6 måneders alder til ca. 2 års alder).
Fettinntak for barn
Andelen av energiinntaket fra fett bør gradvis minske fra de høye nivåene i første leveår til nivået anbefalt for eldre barn og voksne ved 2 års alder. I den samme tidsperioden bør inntaket av protein øke fra omtrent 5 energiprosent (nivået i morsmelk) til anbefalt nivå for eldre barn og voksne 10-20 energiprosent.
Inntaket av transfettsyrer fra delvis herdet fett bør være lavest mulig. Fra 12 måneders alder kan man bruke de samme anbefalingene for inntak av mettede fettsyrer og transfettsyrer som for eldre barn og voksne. Inntaket av n-6 fettsyrer bør utgjøre minst 4 prosent av energiinntaket for barn i 6-11 måneders alder og minst 3 energiprosent for barn i 12-23 måneders alder. Inntaket av n-3 fettsyrer bør utgjøre minst 1 prosent av energiinntaket for barn i 6-11 måneders alder og minst 0,5 energiprosent for barn i 12-23 måneders alder.
Til barn anbefales det at man benytter litt myk margarin på brødmat og gjerne litt myk margarin eller olje i middagsmat for å øke energiinnholdet.
Helsedirektoratet oppfordrer alle som gir informasjon om ernæring til spedbarn og småbarn, inkludert varighet av fullammingsperioden og introduksjon av fast føde, om å forholde seg til gjeldende anbefalinger for spedbarnsernæring og de generelle anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet.
LGG bakterien finnes blant annet i Biola yoghurt. Anbefales LGG bakterien i kosten til barn under 3 år?
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har ut fra et ”føre var”-prinsipp anbefalt at produkter beregnet for daglig bruk til barn mellom 4 måneder og 3 år ikke bør tilsettes LGG.
Her er link til rapporten fra VKM.
Virkningen av LGG supplementering i morsmelkerstatninger og småbarnmat er usikker bortsett fra en dokumentert korttidseffekt på diaré. Verken tarmens mikrobiota eller immunsystemet generelt er ferdig modnet hos sped- og småbarn opp til 2–3 år. Det er en bekymring knyttet til mulige langtidseffekter på tarmfloraen. Forhold som påvirker sammensetningen av tarmfloraen i denne fasen kan påvirke hvordan tarmfloraen utvikles
også senere i livet.
Helsedirektoratet vil på bakgrunn av VKMs vurderinger og konklusjon, anbefale at yoghurt tilsatt LGG ikke bør brukes daglig av barn under tre år. Fra ca. 10 måneders alder kan yoghurt inngå i barns kost. Velg gjerne yoghurt med lite sukker og variér mellom ulike typer. I praksis vil rådet med hensyn til yoghurt tilsatt LGG kunne være at det gis for eksempel et lite beger yoghurt tilsatt LGG inntil hver annen dag til barn under 3 år.
Det er sannsynlig at dette temaet vil bli behandlet når Anbefalinger for spedbarnsernæring skal revideres, med oppstart i januar 2011.
I testen av barnegrøter i bladet ”Foreldre og barn” nr 2. 2009 er
det bare noen barnegrøter fra 6 måneders alder fra Nestlé, samt Hirsegrøt som inneholder det ”gode jernet”. Vil det si at vi som helsesøstre bare skal anbefale disse grøtene?
Helsesøstre bør gi råd om grøt som angitt i ”Anbefalinger for spedbarnsernæring” (2001). I artikkelen du viser til i bladet Foreldre og barn (nr. 2, 2009), gis de samme råd som er gitt i ”Anbefalinger for spedbarnsernæring” (s. 32), nemlig at man bør gi spedbarn industrifremstilt grøt som er tilsatt et godt tilgjengelig berikningsjern (jernfumarat), eventuelt at man lager grøten selv. Alle grøter fra Nestlé er tilsatt jernfumarat. Hirse (hel eller i flak) er ikke tilsatt jern, men har et relativt høyt naturlig jerninnhold.
Fra Anbefalinger for spedbarnsernæring, s. 32:
”I Norge har vi lang tradisjon for å anbefale bruk av jernberiket grøt til spedbarn. Studier har vist at barnegrøt tilsatt jern kan forebygge utvikling av jernmangel hos barn (181). Markedsledende industrifremstilte grøter i Norge har inntil høsten 2000 vært tilsatt en av to jernforbindelser med ulik biotilgjengelighet. Grøter med frukttilsetning har vært tilsatt jernpyrofosfat som absorberes langt dårligere enn jernfumarat som har vært brukt i grøter uten frukttilsetning (182)".
Foreløpige resultater fra en norsk undersøkelse (G. Hay og medarbeidere, upubliserte data) tyder på at bruk av jernberiket industrifremstilt grøt tilsatt jernpyrofosfat er forbundet med dårligere jernstatus enn bruk av industrifremstilt grøt tilsatt jernfumarat. Fra høsten 2000 er alle grøter fra denne produsenten tilsatt jernfumarat.
Det anbefales videre bruk av jernberiket grøt tilsatt et godt tilgjengelig
berikningsjern (f.eks. jernfumarat), men det går også an å lage grøten selv. Hvis man velger å lage grøten selv, er det viktig å sørge for god biotilgjengelighet av jernet (se praktiske kostråd, s. 42) og sørge for tilstrekkelig jern i resten av tilleggskosten.
Kan jeg gi fruktpurè med youghurt til min 6 måneder gammel sønn?
Helsedirektoratet anbefaler at man ikke introduserer yoghurt før ved ca. 10 måneders alder, og at man venter til barnet er 12 måneder før man gir kumelk som drikkemelk.
I andre levehalvår bør fast føde introduseres gradvis mens barnet fortsatt ammes, (eventuelt får morsmelkerstatning hvis amming ikke er mulig). Det bør legges vekt på jernrik kost som jernberiket grøt, middagsmat med kjøtt, fisk og grønnsaker, og etter hvert grovt brød med jernrikt pålegg.
Verdens helseorganisasjon (WHO) angir at spedbarn mellom 6 og 8 måneder trenger ekstra energi i størrelsesorden ca. 200 kcal, i tillegg til morsmelken. Denne mengden energi bør dekkes av matvarer som også inneholder blant annet jern. WHO angir videre at tilleggskost bør ha energitetthet på minst 0.8 kcal per gram. Fruktpuré med yoghurt inneholder mindre enn dette (0.5-0.6 kcal per gram). Både spedbarnets behov for ekstra energi og for ekstra jern fra ca. 6 måneders alder, når man begynner med fast føde, tilsier at man bør velge annen tilleggskost enn fruktpuré med yoghurt. Litt moset moden frukt kan gjerne gis som smaksprøver.
I henhold til Anbefalinger for spedbarnsernæring anbefaler vi deg imidlertid å vente med å gi barnet ditt yoghurt inntil det er 10 måneder gammelt, og da bruke det i mindre mengder, sammen med grov kornblanding eller som dessert. Yoghurt bør vanligvis ikke utgjøre et måltid i seg selv fordi det inneholder lite jern. Fruktyoghurt inneholder dessuten en god del sukker.
Stemmer det at dere fraråder skolebarn å drikke H-melk pga melkefettet? Tidligere har en jo hevdet at barn trenger nettopp fettet fra H-melk for å kunne nyttegjøre seg andre næringsstoffer/vitaminer.
Helsedirektoratet
anbefaler magre melketyper, dvs. lett-, ekstra lett eller skummet melk
til barn fra ett års alder hvis barnet har normal vekstutvikling.
Bakgrunnen for denne anbefalingen er at lavt inntak av mettet fett
forbygger hjerte- og karsykdom senere i livet og at gode vaner legges
tidlig. Det er ikke nødvendig med fett fra H-melk for at barn skal
nyttiggjøre seg andre næringsstoffer. Du kan lese mer om
melk og meieriprodukter og
kosthold på Helsedirektoratets nettsider.