Nasjonale tall - psykiske plager
Rapporten viser ikke vesentlige forskjeller mellom helseregionene i Norge, og heller ikke mellom bostedstyper (by-land).
Av de som har deltatt i undersøkelsen rapporteres det blant annet at:
- 10,2 prosent har vært betydelig plaget av symptomer på angst og
depresjon de siste 14 dagene. Av disse er 7,8 prosent menn og 12,4 prosent kvinner.
- Livstidsforekomst for alvorlig depresjon beregnes til 15,6 prosent, og
kvinner utgjør også her en større prosentandel med en forekomst på 19,7 prosent
mot 11,0 prosent for menn.
- 12,2 prosent av mennene og 20,6 prosent av kvinnene rapporterer om varige eller
stadig tilbakevendende søvnproblemer i løpet av de siste 3 månedene.
Andelen som oppgir søvnproblemer er særlig høy blant kvinner over 45 år.
- Rundt 26 prosent av utvalget opplever liten grad av kontroll og mestring i
hverdagen og andelen som rapporterer om redusert mestring er særlig høy
blant eldre (42,9 prosent).
– På bakgrunn av disse tallene kan vi med rimelig grad av sikkerhet
anta at av omlag 3,7 millioner nordmenn i alderen over 16 år, var det i
2008 minst 395 000 som var betydelig plaget av symptomer på angst eller
depresjon, 640 000 som hadde søvnvansker og 950 000 som opplevde liten
grad av kontroll og mestring. Det er liten grunn til å tro at
situasjonen er vesentlig endret siden 2008, sier Bang Nes.
– Man kan imidlertid ikke uten videre summere tallene ovenfor og
anta at nærmere to millioner nordmenn har psykiske plager. Mange av
personene som oppgir at de opplever liten grad av kontroll og mestring
vil være de samme personene som også oppgir søvnproblemer eller
symptomer på angst og depresjon, understreker Bang Nes.
Enslighet og lav inntekt er blant risikofaktorene for psykiske
plager. Det er også arbeidsledighet, belastende livshendelser som
alvorlige økonomiske problemer, samlivsbrudd og tap av arbeid det siste
året, samt langvarige eller kroniske helseproblemer. Opphopning av slike
belastninger utgjør en særlig stor risiko.
Det er generelt en tendens til opphopning av flere psykososiale
risikofaktorer hos utsatte grupper som for eksempel enslige, lavt
utdannede og personer med lav inntekt. En grundigere analyse av
risikoutsatte grupper har tidligere vist at rundt 20 prosent av befolkningen
tilhører mer enn én utsatt gruppe (Myklestad et al., 2008), noe som gir
en mangedoblet risikoøkning for psykiske helseproblemer.