Pipe og vannpipe

Det å røyke tobakk vil si å brenne tørkede tobakksblader og inhalere røyken. Forbrenning frigjør stoffer i tobakk som nikotin og tobakksspesifikke nitrosaminer slik at de kan absorberes i lungene. Tobakk røykes hovedsakelig ved at den rulles inn i papir eller puttes i en pipe.

 

Det finnes ingen helt trygg måte å bruke tobakk på, enten den røykes, inhaleres, sniffes, tygges eller suges. Dette gjelder også om innholdet av noen av de skadelige ingrediensene reduseres eller om tobakken er blandet med andre ingredienser.

 

Piper lages av bein, tre, kritt, leire og andre materialer. Når man røyker pipe, stappes pipetobakken ned i pipa for deretter å tennes og røykes. Det er betydelig helserisiko forbundet med å røyke pipe.

 

Vannpiper har blitt brukt i Asia og Afrika i flere hundre år. Andre navn på vannpipe er shisha, hookah og narghile. Smakssatt tobakk blir brent og kjølt ned ved hjelp av filtrering gjennom vann, og røyken blir trukket inn gjennom en slange/rør og munnstykke.

 

Vannpiperøyking foregår som regel over lang tid, og en som røyker vannpipe får derfor i seg mange drag. I løpet av en times vannpiperøyking kan man få i seg mer enn 100 ganger mer røyk enn det er i en sigarett. Tobakken som røykes er tilsatt glyserin og honning, og kan for eksempel bestå av 30 % tobakk og 70 % smakstilsetninger. Det at det lukter f.eks. frukt av røyken, er med på å opprettholde en myte om at det ikke er farlig å røyke vannpipe.

 

Vannpiperøyking fører også til avhengighet, og det er minst like farlig å røyke vannpipe som sigaretter. Røyken fra vannpipe inneholder tallrike giftige forbindelser som er kjent for å kunne gi lungekreft, hjertesykdom og andre sykdommer. Å røyke frukt- og urteblandinger som ikke inneholder tobakk, innebærer også en helserisiko. Av hygieniske årsaker er deling av munnstykke er heller ikke å anbefale.