Bilde
Over 100 000 barn vokser opp med foreldre som har rusproblemer eller psykiske problemer eller lidelser. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Omsorgssvikt innebærer at foreldre eller de som har omsorgen for barnet påfører det fysisk eller psykisk skade.
Det er viktig å melde fra dersom barnets helse og utvikling står i fare. Barn som er utsatt for omsorgssvikt, og voksne som er bekymret for barn, kan ringe alarmtelefonen for barn og unge 116 111.
Selv om det i noen tilfeller er slik at vanskjøtsel (ignorering) psykologisk er like skadelig som fysisk mishandling, så har ofre for mishandling størst risiko for å utvikle psykologisk uheldige senfølger.
Senvirkningene av omsorgssvikt omfatter ofte sammensatte problemer hos dem som blir rammet. Det er alt fra post-traumatisk stressyndrom, subtile psykologiske forstyrrelser, skam, skyld, forstyrrede tanker og til falsk hukommelse.
Over 100 000 barn vokser opp med foreldre som har rusproblemer eller psykiske problemer eller lidelser. Hvert fjerde barn er utsatt for vold eller trusler hjemme og mange barn er også redde vitner til vold i hjemmet.
Det foreligger betydelig dokumentasjon på sterke sammenhenger mellom tidlig overgrepserfaring og senere tegn på være- og levemåter som oppfattes som psykiske problemer eller lidelser.
Tegn på omsorgssvikt
Noen kjennetegn på barn som utsettes for omsorgssvikt:
- Kan være urolig og anspent i kroppen og vanskelig å trøste
- Er utrygg og kan være klengete og oppmerksomhetssøkende i småbarnsalderen
- Kan sove lite og urolig eller unormalt mye
- Kan ha lite lyder og forsinket språk
- Kan være unormalt sent motorisk utviklet og ha en klosset grov- eller finmotorikk
- Barn som har blitt utsatt for omsorgssvikt kan være mer ukonsentrerte og fungere dårlig sammen med andre barn
- Noen viser lite glede og initiativ og kan være vanskelig å få kontakt med
- En stor del får også nevrologiske problemer som kan skyldes fysisk og psykisk mishandling
- Disse og andre tegn kan imidlertid være symptomer på andre avvik, og må ses sammenheng med observasjoner av samspillet mellom barn og foreldre. Det er også ved hjelp av slike observasjoner at det er mulig å få et riktigere bilde av foreldrenes omsorgsevne.
Dersom du kjenner til noen som har opplevd eller opplever omsorgssvikt skal du:
- Se og vise at du bryr deg. Du kan gjøre en livsviktig forskjell
- Ikke tolerere at vold og overgrep skjer
- Ikke tenke at det ”sikkert går over av seg selv”, eller at det ”ordner seg nok”
- Ikke tenke at ”dette har jeg ingenting med”
- Melde fra til barnevernet eller politi
Har du opplevd omsorgssvikt selv?
- Dersom du har opplevd eller opplever vonde og krenkende hendelser i barndommen skal du ikke gå alene med dette.
- Du kan ha stort utbytte av å skrive dagbok eller å snakke med noen du stoler på for å få ut de vonde opplevelsene du har erfart
- Dersom du holder på hemmeligheten er det vanskelig for andre å hjelpe og støtte deg
- Når du forteller om det du har opplevd kan du få hjelp til å plassere skyld der den hører hjemme, nemlig hos den som har gjort deg vondt
- Vold og overgrep er ulovlig. Dersom du har opplevd eller opplever dette kan du kontakte politiet
Her får du hjelp:
Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 - ring selv om du er i tvil.
Alarmtelefonen for Barn og Unge er en gratis nødtelefon for barn og
unge.
På
ukedager er den åpen fra kl. 15:00 om ettermiddagene og til kl. 08:00
neste morgen. I helgene er den åpen hele døgnet.
Både barn og voksne kan ringe alarmsentralen, enten det er akutt eller man lever i en vanskelig situasjon. Hit kan barn som er utsatt for omsorgssvikt ringe, enten det er snakk om vold, overgrep, voksne som ruser seg, frykt for tvangsgifting eller kjønnslemlestelse. Ring også hvis du tror at noen andre har det slik.
Er telefonen stengt, blir mann satt over til nærmeste barnevernvakt. For mer informasjon se www.reddbarna.no/forstyrr , eller gå direkte til alarmsentralen:
www.116111.no
Fastlegen kan hjelpe deg og eventuelt henvise videre til for eksempel psykolog eller distriktspsykiatrisk senter som har poliklinikker, dag- eller døgnavdelinger.
Psykisk helsearbeider i kommunene kan også hjelpe. Sjekk nettsidene til din kommune.
Nødnummeret til politiet er 112, og ved å ringe 02800 blir du satt over til ditt lokale politikontor.
Det finnes flere hjelpetelefoner og nettsteder, som er åpne også på natten: Se høyre side.