Nikotinavhengighet

Bilde

Avhengighet kan oppstå raskt og hele 85 prosent blir avhengige ved gjentagende bruk av nikotin.

 

Nikotin opptatt fra sigaretter oppfyller kriteriene for å være et avhengighetsskapende stoff. Det gir en betinging som fører til gjentagende bruk, det utløser en belønningsfølelse samt at fravær av stoffet gir abstinenssymptomer. Nikotin skaper sterk avhengighet og sett i forhold til avhengighet blant brukerne overgår det sterkere stoffer som heroin eller kokain. De fleste røyker ikke fordi de vil, men fordi de har blitt avhengige av nikotin.

 

Av alle som noen gang har forsøkt å røyke, blir omtrent en tredjedel dagligrøykere. Av dem som prøver å slutte, klarer mindre enn fem prosent å bli varig røykfrie på egen hånd ved første slutteforsøk. Selv om ikke alle blir nikotinavhengige, så er prevalensen av nikotinavhengige personer høyere enn for andre avhengighetsskapende stoffer.

 

Sigarettrøyk er en effektiv måte å transportere nikotin. Ved inhalasjon skilles nikotin fra tobakken i sigaretten. I lungene passerer nikotinen raskt over til blodbanen og transporteres til hjernen i løpet av få sekunder. Nikotin er svært likt et av hjernens egne signalstoffer, og fester seg til bindingssteder i hjernen. Når nikotin binder seg frisettes en rekke andre signalstoffer, blant annet dopamin. Dopamin er forbundet med hjernens belønningssenter og gir en opplevelse av tilfredshet. Dette medfører gjentagende bruk.

 

Sigaretter er også tilsatt andre stoffer, for eksempel ammoniakk og nedbrytningsprodukter fra acetaldehyd, som bidrar til nikotinavhengigheten både ved å øke andelen tilgjengelig nikotin og ved stoffer som også bidrar til å gi økt belønningsopplevelse.

 

Snus inneholder også nikotin. Da tas nikotinet opp gjennom slimhinnene i munnen. Det tar noe lenger tid før det når hjernen og det blir ikke den sammen nikotintoppen som ved sigarettrøyking, men til gjengjeld er nikotintilførselen mer langvarig.

 

Når nikotinavhengige ikke får tilført nikotin kan det oppstå abstinenssymptomer. Dette er preget av engstelse, uro- og stressfølelse. Unngåelse av abstinenssymptomer synes å være hovedforklaringen på at de som røyker opplever bedret humør og økt yteevne ved sigarettrøyking.

 

Abstinenssymptomene er verst de første to-tre døgnene etter røykeslutt. Etter to–fire uker er plagene som regel helt borte og man er ikke lenger fysisk avhengig.