Myggstikk og myggbeskyttelse

Hvordan finner myggen sitt offer?

Det er en kjent sak at noen personer har såkalt myggtekke og tiltrekker seg langt flere mygg enn andre. Sannsynligvis skyldes dette visse luktstoffer som myggen flyr etter, men hvilke er ikke helt klarlagt, tross mye forskning.

Stikkmyggene orienterer seg både ved synet, ved luktesansene og ved at de oppfatter varmeutstråling fra vertsdyret og vanndamp fra pusten. Karbondioksid fra pusten aktiverer myggene til å fly søkende omkring, mens andre lukter fra huden, bl.a. melkesyre, virker tiltrekkende.

Beskyttelse

Forskjellige stoffer har vært i bruk i flere hundre år. Røk fra bål er et slikt middel. I dag er myggrepellenter til å smøre på huden vanlig. De finnes som olje, stift, servietter, spray og roll-on. Mange av midlene inneholder dietyl-toluamid. De har god effekt og kan være virksomme opptil 6 timer, men har ingen fjernvirkning. Stoffet er lite giftig, men kan irritere øyne, nese og munnslimhinner. Det skal ikke brukes til barn under 3 år.

Hvitløk og B-vitaminer er ofte nevnt som myggrepellenter som skal spises og dunste ut gjennom huden. De har ingen praktisk betydning. De elektriske "myggapparatene" som lager ultralyd, er helt uten noen virkning.

Mygg i hytter og telt kan bekjempes med pyrethrum fra en sprayboks eller fra en myggspiral som gir fra seg røyk. Enkelte personer får luftveisreaksjoner av å puste inn disse stoffene og en bør derfor mest mulig unngå å puste inn aerosoler og røyk fra slike midler.

Finmasket myggnett over hodet og i åpne vinduer er effektiv beskyttelse mot mygg.

Beskyttelse på reise

I land der det forekommer malaria og andre myggoverførte sykdommer er det fornuftig å benytte myggnett over senga. Nettet monteres slik at det blir så høyt som mulig, men beregn ca. 20 cm nederst som kan brettes inn under madrassen. 

De færreste hotellrom har kroker for opphenging av nett. For å henge opp et nett med fire snorer kreves god oppfinnsomhet. Godt utstyr å ha med seg er meget lange snorer (4 m på hvert hjørne + et ekstra nøste), små stifter, krokskruer formet som spørsmålstegn og kanskje noen plastkroker til å klistre på glatt vegg. Snorer kan på hotellrommet festes i skaphåndtak, i billedkroker, i dørhengsler, en stift kan settes på toppen av en dør- eller vinduskarm, på sengestolper, i lampefester etc. Det meste går om man bare har lange nok snorer. Om alt annet feiler, kan en prøve å få tak i noen høye stenger som bindes fast til sengebeina. 

Noen av de nettene som kan fås fra utlandet har stenger som følger med nettet. Nett av pyramidetypen, med ett oppheng i taket, kan festes i en snor som er spent tvers over rommet.

Om dagen er det vanlig å folde myggnettes vegger oppå dets tak, slik at sengen er fri med nettet som et horisontalt seil over seg. Om natten brettes veggene inn under madrassen, slik at insekter og andre dyr ikke kan krabbe opp på innsiden av nettet fra gulvet.

Hvis man om natten får armer, ben eller andre kroppsdeler inn til nettveggen, vil myggen med letthet kunne suge blod gjennom duken. Et godt tiltak er å impregnere nettet med permetrin. Vanlig dose er 0,5 g aktivt stoff pr m². Med aktivt stoff menes det rene produkt. En behandling holder noen måneder, kortere hvis nettet står i sola. Permetrin til impregnering følger ofte med når man kjøper myggnett. Hvis man ikke har dette tilgjengelig kan man spraye nettet med en myggspray.

Medisinsk betydnin

g

Stik

kmygg er kjent som overfører, vektor, av mange farlige tropesykdommer, som malaria, gul feber og mange virussykdommer. Lignende mikroorganismer blir også i Norge overført mellom dyr, men de har sjelden betydning som sykdomsframkallere hos mennesker. 

Virus av California-encephalitis-gruppen er vanlig i våre mygg, og Sindbis virus kan forekomme. I vårt land er reaksjonen på stikket og den psykiske plagen av størst betydning. Hudreaksjonene på stikket, som blemmer og kløe, er en allergisk reaksjon som skyldes at insektene sprøyter spytt inn i såret.

Både mennesker og dyr reagerer meget individuelt på de fremmede stoffer som sprøytes inn. Noen får sterke reaksjoner som i sjeldne tilfeller kan gi sjokktilstand.