Kostråd ved melkeallergi

Dersom du ikke tåler kumelkprotein, dreier det seg om melkeallergi eller -intoleranse.
Allergi eller intoleranse overfor kumelkprotein behandles med melkefri kost, som beskrives i dette heftet.

Reaksjoner på melk kan også skyldes problemer med å fordøye laktosen. Denne tilstanden kalles laktoseintoleranse og er en vanlig årsak til at større barn og voksne ikke tåler melk. Typiske symptomer er oppblåsthet, luftplager, kvalme og diaré. Ved laktoseintoleranse brukes laktosefri eller laktoseredusert kost. Dette er kostformer som likner melkefri kost, men som skiller seg fra denne på vesentlige punkter, blant annet ved at vellagrede hvite oster og enzymbehandlet kumelk kan brukes. Du kan lese mer om dette i heftet «Kostråd ved laktoseintoleranse» fra Helsedirektoratet.

Hvor vanlig er melkeallergi/-intoleranse?

Melk er den matvaren barn hyppigst reagerer på. Melkeallergi/-intoleranse forekommer hos rundt 2–3 prosent av alle sped- og småbarn. Prognosen er imidlertid god: Innen 4–5 års alder er de aller fleste kvitt sin melkeallergi/-intoleranse. Noen barn utvikler imidlertid ingen toleranse overfor kumelkprotein. Reaksjon på melkeprotein forekommer derfor også hos større barn og voksne, men betraktelig sjeldnere enn hos små barn. Noen utvikler melkeallergi/-intoleranse i voksen alder.

Hos små barn med melkeallergi/-intoleranse anbefales det å starte med en kost som er helt fri for kumelk i alle former. Selv om du mener at barnet ditt tåler små mengder melk eller visse typer melkeprodukter, bør du likevel forsøke melkefri kost. Dette gjelder særlig dersom barnet har kroniske plager som dårlig vekst, fordøyelsesbesvær eller eksem. Det kan tenkes at disse plagene lindres eller blir borte når melk fjernes fullstendig fra barnets kosthold.

I sjeldne tilfeller kan spedbarn som utelukkende får morsmelk, få symptomer på melkeallergi/ intoleranse. I disse tilfellene bør mor unngå melkeprodukter så lenge hun ammer barnet.

Etter hvert som barna blir eldre, er det vanlig at de vokser av seg melkeallergien/- intoleransen. Melkeprodukter kan derfor prøves ut etter hvert, i samråd med lege og klinisk ernæringsfysiolog. Voksne som har melkeallergi/-intoleranse kan ofte tåle små mengder melk, men dette er individuelt. Derfor anbefales også voksne å starte med en helt melkefri kost.

Et melkefritt kosthold innebærer at alle typer melk og melkeprodukter, som ost, yoghurt, smør, fløte og iskrem, må unngås fullstendig. I tillegg må alle matvarer og retter som inneholder selv den minste mengde melkeråstoff, utelates fra kosten. Det kan for eksempel gjelde margarin, farsemat av kjøtt og fisk (pølser, kjøttkaker, fiskeboller), bakverk, sauser, supper og desserter. Det er viktig å lese ingredienslistene på matvarer nøye. Fordi svært mange halvfabrikata og ferdigvarer inneholder melk i en eller annen form, må man i stor grad lage maten fra grunnen av – av rene, ublandede råvarer.

Det er viktig at du har fått stilt diagnose hos legen før du begynner med en diett. Å utelukke en eller flere matvarer fra kostholdet innebærer nesten alltid en risiko for å få i seg for lite av enkelte næringsstoffer. I tillegg vil det å ha kostrestriksjoner innebære andre ulemper for de fleste.