Bilde
Illustrasjonsfoto: Colourbox
De største utfordringene når det gjelder klimaendringer i Norge vil sannsynligvis ikke bli på helseområdet, det viser en rapport fra Folkehelseinstituttet. Men noen utfordringer vil vi få, blant annet for flått.
Regjeringen oppnevnte i november 2008 et utvalg på 16 personer som skulle skrive en norsk offentlig utredning (NOU) om tilpassing til klimaendringer. I 2010 leverte Folkehelseinstituttet en rapport om temaet.
Mulige helseeffekter av klimaendringer har hittil vært lite i fokus, og nesten ingen ting er skrevet om dette for norske forhold. Klimatilpasningsutvalget ønsket derfor en ny utredning om mulige helsekonsekvenser av klimaendringer samt forslag til tilpasninger.
Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag å utrede mulige konsekvenser, mens Helsedirektoratet skulle utrede tilpasninger samt analyserer risiko- og sårbarhet. Utredningen er ment å skulle danne bakgrunnsmateriale for helsekapittelet i den kommende NOUen.
Ti forskere fra Folkehelseinstituttet har bidratt til rapporten. Redaktør er Preben Ottesen, som også er medlem av Klimatilpassingsutvalget.
Faktorer som analyseres i rapporten er bl.a. omgivelsestemperatur og dødelighet, skred, storm og flom, luftkvalitet og allergi, vannkvalitet, infeksjoner og toksiner overført via mat, vektorer (organisme - for eksempel insekt som overfører et smittestoff) og vektorbårne infeksjoner.
Flått
Blant de mer uheldige virkninger av klimaendringer forventes eksempelvis flåtten å innta stadig nye områder. Fremmede arter som for eksempel den sykdomsspredende asiatisk tigermyggen og den allergifremkallende planten beiskambrosia vil kunne få gode levevilkår.
Det er viktig at verden setter i verk tiltak som vil bremse global oppvarming, men man har innsett at vi også må regne med at endringer vil skje, og at vi derfor må tilpasse oss.
NOU Klimatilpassing og Helse- og omsorgsdepartement (HOD) finansierte utredningen, begge med like store bidrag. Rapporten kan leses i sin helhet - se lenken under: Rapport til NOU-klimatilpasninger.