Teksten er skrevet for deg som har fått diagnosen hypokondri. Her kan du lese om hvordan andre i samme situasjon har opplevd å få og å leve med sykdommen.
Teksten kan også være nyttig for dine nærmeste pårørende
og for ansatte i helsevesenet. Informasjonen kan brukes som
grunnlag for samtaler med helsepersonell eller i samtalegrupper med
andre som har fått denne diagnosen.
Teksten er hentet fra heftet "Livet med hypokondri" fra Folkehelseinstituttet, se lenke til PDF-utgaven i rammen.
Les mer om forfatterne og hvordan heftet ble til under fanen "Om forfatterne og heftet".
Generelt om hypokondri
Å få diagnosen hypokondri kan ha mange fordeler - du vil få
informasjon og tilbud om behandling. Men det å få vite at man lider av
hypokondri kan også by på vanskeligheter. Erfaringene du her kan lese om
er både positive og negative. Slike erfaringer er noe man kan oppleve.
Men det er ikke sikkert du vil ha liknende opplevelser.
Det er viktig å
oppsøke behandling for hypokondri. Gjennom behandling kan helseangsten
bedres, og du vil lære deg å håndtere vanskelige tanker og følelser.
Hva er hypokondri
Hypokondri er en angstlidelse. Hypokondri omtales ofte som ”helseangst”,
det vil si angst for egen helse. Overbevisningen om at man har en
alvorlig sykdom kan variere. Men overbevisningen om at man er syk holder
seg gjerne til tross for gjentatte forsikringer av lege om at en er
frisk.
Symptomer
For at diagnosen skal stilles må en rekke symptomer ha vært
tilstede i minst seks måneder. Mer eller mindre normale kroppslige
symptomer, som for eksempel et ekstra hjerteslag, blir ofte feiltolket
som symptomer på sykdom. Angsten for å være syk virker hemmende på
utdanning,
jobb, familieliv eller andre sosiale forhold.
Forekomst
Om lag én prosent av Norges voksne befolkning lider av
hypokondri. Det tilsvarer anslagsvis 39 000 mennesker, men det finnes
trolig mørketall. De første symptomene på sykdommen vises som oftest i
20-30 årsalderen, og sykdommen rammer omtrent like mange kvinner som
menn. Hypokondri opptrer ofte samtidig med andre psykiske lidelser.
De
vanligste sykdommene som opptrer samtidig med hypokondri er depresjon,
generalisert angstlidelse, somatiseringslidelse, tvangslidelse og langt
mer sjeldent, paranoid psykose.
Årsak
Årsak til hypokondri kan være alvorlig sykdom eller dødsfall i nær
familie eller ny livssituasjon, som for eksempel å få barn. Ved å være
overdrevent oppmerksom på kroppen og sjekke kroppen for symptomer på
sykdom, kan sykdommen opprettholdes. Forskning viser at sterk helseangst
og overdreven oppmerksomhet på fysiske symptomer hos foreldre kan
gjøre barna disponert for sykdommen.
Behandling
Den best dokumenterte behandlingsformen for hypokondri er
kognitiv terapi. Grunntanken i kognitiv terapi er at menneskers tanker i
stor grad bestemmer dets følelser og handlinger. Hovedmålet er å få
personen til å akseptere at det er frykten for å bli syk som er
problemet. På den måten kan arbeidet med å bli kvitt helseangsten
begynne. Deretter er det viktig å lære å tolke kroppens signaler på en realistisk måte, og godta at signalene ikke skyldes alvorlig sykdom.
Prognosen for hypokondri varierer. Dersom man har vært plaget lenge,
opplever depresjon og har en tendens til å tenke at det verst tenkelige
kommer til å skje, vil det kunne ta tid å endre tankesett og holdninger.
Mange blir likevel mye bedre av behandling. I de tilfellene der
helseangsten er utløst av skremmende livshendelser eller som følge av
naturlige livskriser vil relativt kortvarig behandling være til god
hjelp. Det er også nyttig å merke seg at en viss grad av frykt for
sykdommer er normalt og ødvendig, også etter behandling.
Personene i heftet har fått oppdiktede navn.