Kostråd ved glutenintoleranse og hveteallergi

Gluten er et protein som finnes i våre vanligste kornslag: Hvete, rug og bygg. Havre inneholder ikke gluten i seg selv, men havremel og andre havreprodukter er slik de produseres i dag, ofte «forurenset» med hvete og gluten. Vi regner derfor vanlig havre som fåes i butikken som glutenholdig.

Det kan benyttes produkter med kornslag som i seg selv inneholder gluten, men hvor proteininnholdet er redusert til et minimalt nivå. De glutenholdige ingrediensene som normalt forekommer i produktet erstattes med andre ingredienser som ikke inneholder gluten. Det er satt en internasjonal grense for de små mengdene (spormengder) gluten som tillates i en glutenfri kost. Glutenfrie produkter kan inneholde hvetestivelse, selv om det kan være små rester av gluten i denne. De fleste med cøliaki blir symptomfrie på en glutenfri kost.

Alle produkter skal være naturlig fri for glutenholdige kornsorter. Hvetestivelse kan dermed ikke inngå i denne kosten. Kornproduktene baseres på blant annet ris, mais, soya, potet og hirse. Kost naturlig fri for gluten er nødvendig for de som er svært følsomme overfor gluten og som ikke blir symptomfrie på glutenfri kost.

Cøliaki er en tarmsykdom. Når tynntarmen utsettes for proteinet gluten, fører dette til en reaksjon i tarmen som gjør at tarmtottene skades (totteatrofi). Dermed reduseres evnen til å oppta næringsstoffer, og det kan oppstå mangel på vitaminer og mineraler.
Vanlige symptomer på cøliaki er diaré, oppblåst mage, magesmerter, vekststagnasjon hos barn og vekttap hos voksne. Det er heller ikke uvanlig at sykdommen gir atypiske eller svært få symptomer, voksne kan ha cøliaki uten diaré og vekttap.
Tilstanden opptrer ofte familiært og er delvis arvelig betinget. Det antas at ca. 1 av 2–300 personer i Norge har cøliaki.
Diagnosen stilles på bakgrunn av en blodprøve og i neste omgang en tynntarmsbiopsi, dvs. at man tar en prøve fra tynntarmen og undersøker denne.

Ved mistanke om cøliaki er det er viktig at man ikke starter med glutenfri kost før det er tatt en tynntarmsbiopsi. Det vil kunne skape problemer med å stille rett diagnose.
Etter at diagnosen cøliaki er fastslått begynner man alltid med en glutenfri kost, dvs. en kost uten hvete, rug, bygg, vanlig havre, triticale (hybrid mellom hvete og rug) og spelt (kalles også dinkel og er en hvetesort). Glutenfri kost er den eneste behandlingen ved cøliaki, og denne må derfor holdes nøye. Kosten må holdes resten av livet.

Følsomheten for gluten varierer fra person til person, både ved cøliaki og hveteallergi/ -intoleranse. For de som ikke blir symptomfrie på vanlig glutenfri kost, kan det i samråd med lege og klinisk ernæringsfysiolog vurderes om det er nødvendig å velge produkter som er naturlig frie for gluten. Med glutenfri kost blir den skadede tarmslimhinnen vanligvis normal på kort tid, og symptomer og tegn på sykdom forsvinner etter noen uker eller måneder. Hos personer med cøliaki som har gått ubehandlet lenge, leges slimhinnen langsommere.

Pasienter som på grunn av ubehandlet cøliaki har hatt langvarig diaré, kan forbigående reagere på laktose (melkesukker, må ikke forveksles med melkeallergi). Man bør i så tilfelle være forsiktig med melk som drikke, melkemat og brunost/prim i større mengder de første ukene av behandlingen. Etter 3–4 uker vil de fleste tåle melk som normalt igjen. Du kan lese mer om kostråd ved laktoseintoleranse i brosjyren «Kostråd ved laktoseintoleranse» fra Helsedirektoratet.

Nyere forskning viser at voksne med cøliaki kan tåle havre, men dette krever rene havreprodukter (havreprodukter som ikke er forurenset med hvete). Fagrådet i Norsk Cøliakiforening gir følgende anbefalinger når det gjelder bruk av havre til personer med cøliaki:

Ved en riktig sammensatt glutenfri kost er det lett å oppnå et tilfredsstillende inntak av alle viktige næringsstoffer. Fiberinntaket kan imidlertid bli for lavt. Bruk grovt glutenfritt brød til hverdags. Bruk gjerne linfrø, solsikkefrø, fiberhusk, roefiber etc. i brødet hvis du baker selv. Spis frukt og grønnsaker ofte for å øke fiberinnholdet i kosten.

Mange har dårlig jernstatus når diagnosen cøliaki eller hveteallergi/-intoleranse stilles. Behovet for tilskudd av jern og evt. andre mineraler må vurderes av lege eller klinisk ernæringsfysiolog. Som for alle andre anbefales det å ta tran daglig. Det eneste unntaket er personer med hudsykdommen Dermatitis herpetiformis.