Risikoen for å bli syk når du bader på en badestrand, i andre
friluftsbad eller i et svømmebasseng i Norge er normalt liten. Dette
skyldes bl.a. at det er få badestrender og badeplasser som ligger nær
utslipp av avløpsvann.
Foto: colourbox.com
Dårlig
drevne renseanlegg ved bassengbad er vist å kunne gi opphav til
sykdomsutbrudd, spesielt hos personer med nedsatt immunforsvar. Dårlig
drevne boblebad medfører spesielt høy sykdomsrisiko.
De vanligste sykdommene forbundet med bading er øye-, øre-, nese-,
hals- og hudinfeksjoner, men mage-tarminfeksjoner kan også forekomme.
(blågrønnalger) kan ha kraftige
oppblomstringer i enkelte sjøer og vann, gjerne på sensommeren, og kan i
slike tilfeller gi forgiftninger og hudirritasjoner.
Svømmekløe (cercarie-dermatitt) kan man få ved
bading i ferskvann hvor det er andefugler. Smitte via bassengbad skyldes
ofte bakterier som Pseudomonas aeruginosa, som kan forårsake ulike
typer infeksjoner og magebesvær, og Mycobacterium marinum, som gir
hudinfeksjoner.
Legionella pneumophila kan smitte via små
vannpartikler (aerosoler) fra boblebad og dusj, og gi opphav til
lungebetennelse med relativt høy dødelighet. Bakterien Klebsiella er kjent for å kunne gi urinveisinfeksjoner via termalbad/boblebad.
Utkast til "Vannkvalitetsnormer for friluftsbad" gir veiledning for
vurdering av friluftsbad. "Forskrift for badeanlegg, bassengbad og
badstu m.v." setter krav til vannkvaliteten samt driften av bassengbad,
inkludert boblebad, for å hindre smitteoverføring via badevann. EUs
badevannsdirektiv ble gjort gjeldende i 2006, og dette vil sannsynligvis
bli retningsgivende for norske krav til friluftsbad.
Ytterligere faglig informasjon fra Folkehelseinstituttet finnes i
kunnskapsbasen Miljø og helse, i en egen legionellaveileder, samt i
smittevernhåndboken, se lenke til temasider i rammen til høyre.