Et foster får all sin næring fra mor. Når en gravid kvinne drikker alkohol, blir også fosteret utsatt. Fosteret får samme alkoholpromille som mor.
Alkohol er det rusmidlet man med sikkerhet vet kan gi barnet alvorlige skader.
Alkoholen passerer ufortynnet gjennom morkaken og over i fosterets blodomløp. En del av alkoholen kommer også over i fostervannet, som fosteret drikker. Fosteret, som har umodne organer klarer ikke å bryte ned alkoholen, og nedbrytingen skjer til slutt hos mor.
Se også:
Drakk før jeg visste jeg var gravid
Alkohol påvirker alle celler og organer som skal dannes hos fosteret i løpet av svangerskapet. Fosterets hjerne er særlig sårbar, fordi den utvikler seg gjennom hele graviditeten. Hvis mor drikker flere ganger, utsettes også barnet for alkoholeksponering gjentatte ganger.
Hemmer utviklingen
Det har lenge vært kjent at store mengder alkohol, inkludert store enkeltinntak, kan skade barnet. Nyere forskning har imidlertid vist at selv relativt små mengder alkohol kan skade celler og hemme dannelsen av nye celler. Endringene i hjernen er små, men kan medføre at barnet mister noen av de utviklingsmulighetene det ellers ville hatt.
Med økt alkoholbruk øker også faren for spontanabort, dødfødsel, for tidlig fødsel eller at barnet blir mindre enn normalt når det gjelder vekt, lengde og hodeomkrets som følge av dårlig fostervekst.
Oppfølgingsstudier av barn som har vært utsatt for alkohol i fosterlivet, viser et spekter av ulike skader. Barn kan få lærevansker og problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet og ikke utvikle seg i sitt fulle potensiale. Atferds- og sosiale problemer inngår også i problematikken.
Hvis mor har et langvarig forbruk og drikker store mengder under graviteten, kan barnet få føtalt alkoholsyndrom, FAS. Da har barnet en veksthemming, synlige misdannelser og en hjerneskade.
Se også:
Kan alkohol skade fosteret?
Ingen sikker nedre grense
Det finnes ikke en sikker nedre grense for alkoholinntak i løpet av graviditeten. Samme mengde alkohol kan påvirke fostre på flere ulike måter. Sannsynligvis har ulike barn ulik grad av sårbarhet. Samtidig spiller barnets arveegenskaper også inn. Tidspunktet for alkoholeksponeringen har betydning og forhold som alder, helse og mors livsstil.
Som hovedregel kan alkohol skade fosteret i alle faser av svangerskapet. Utviklingen av føtale alkoholskader kan ikke forhindres senere, men barnet må leve med skadene resten av livet. Skadene kan imidlertid forhindres ved at mor lar være å drikke alkohol når hun er gravid.
Ingen alkohol og endring i vanene på forhånd
Anbefalingen fra helsemyndighetene er å ikke drikke alkohol under svangerskapet. Det er klokt å endre alkoholvanene allerede når paret planlegger å få barn. Da unngår kvinnen å måtte bekymre seg for tiden før graviditeten ble bekreftet, og øker samtidig mulighetene for å bli gravid.
Har den gravide drukket alkohol, er det viktigste at hun tenker framover og kutter ut alkoholen i resten av svangerskapet. Hver dag uten alkohol vil gi barnet en bedre start i livet. Er den gravide bekymret bør hun snakke med jordmor eller lege.
Amming og alkohol
Når det gjelder amming og alkohol bør mor avstå fra
alkohol de første seks ukene. Nyfødte barn er umodne og
har minimal evne til å bryte ned alkohol. Også senere er det viktig å
begrense mengden. Etter inntak av ett glass vin bør mor vente tre timer
før barnet ammes. Promillen i morsmelken synker parallelt med nivået i
mors blod.